Froeken Skjold har naa vaert og meldt seg paa sitt livs foerste yoga time (hvis man ser bort fra et heller mislykket forsoek paa noe power yoga i Koebenhavn). Jeg ble forsoekt overtalt til aa begynne pa meditasjon, men selv om jeg kanskje mister sjansen til aa finne meg selv paa et mer spirituelt plan, tror jeg at jeg holde meg til yogaen. Tror det kan bli interessant nok med tanke paa at jeg er utrolig stiv, har daarlig balanse, lite grasios og nevnte jeg at jeg er utrolig stiv?
Dette kommer som et resultat av at jeg har en ny og anderledes foelelse som heter 'jeg savner aa trene'. Kroppen min klager og sier den vil gaa paa step. I en by som er for forurenset til at man kan jogge (siden man bruker inhalator bare man gaar) og som ikke har noen saerlig groent arealer (skog, park e.l.) man kan bevege seg i blir det mindre aktivitet enn oensket. Og ja, det er mange fjell, men de er langt bak masse forurensing og regnskyer og man kan ikke se dem. Jeg vet Himalaya er her, men bare fordi jeg har hoert det. Saa jeg krysser fingrene for at yoga er noe for meg og at jeg dermed har en fritidsaktivitet.
Det naermer seg forresten 4 uker siden jeg reiste hjemmefra. Det har gaat kjempefort samtidig som det foeles som en evighet.
søndag 29. juni 2008
onsdag 25. juni 2008
Se alltid lyst paa livet
Streiken er over og tolken er paa vei...
Solen skinner og i gaar ble jeg solbrent paa leggene...
Jeg fikk A paa eksamen...
Kan det bli bedre?
Gleder meg til aa 'gaa ut i felten' med tolken min i dag!
Solen skinner og i gaar ble jeg solbrent paa leggene...
Jeg fikk A paa eksamen...
Kan det bli bedre?
Gleder meg til aa 'gaa ut i felten' med tolken min i dag!
mandag 23. juni 2008
Status fra Kathmandu;
- boss problemene er over, gatene ryddet og lukten nesten borte. Men heldigvis kommer det nytt boss hver dag som det av og til tar litt tid aa rydde bort. Kuene surmuler paa grunn av mangel pa snacks, men ellers er de fleste fornoyd.
- streik i kollektiv trafikken skaper mangel paa tolk. Ingen kommer noen steder som de ikke kan gaa hvis de ikke har sin egen bil(eller ta taxi, men det er en luksus for de faerreste). Tolken min kommer seg ingen vei og jeg venter i spenning hver morgen paa om hun kommer i dag. Litt vanskelig aa lage en plan for dagen nar man ikke vet hva den bringer... Grunnen til steiken er at bensinprisen naa er 120 rupi per liter (ca 12 kroner, en over gjennomsnitt maanedsloenn er 20000 rupi, 2000 kroner) og de vil sette opp prisen paa transport, men folk har ikke raad til det
- to maaneder etter valget staar Nepal fortsatt uten en regjering. Ingen klarer aa bli enig om noen ting og absolutt ingenting skjer politisk utenom at alle sier at naa har de begynt a snakke.
- det er demonstrasjoner for et eller annet hver dag og politiet rykker mannsterke ut i gaten. Det er merkelig naar man ikke blir betrygget av aa se politi, men heller snur og gaar en annen vei.
- jeg har en venn! Pranita har endelig blitt gerdig med 2000 familibesoek hun skulle gjennom og det er topp. Utrolig digg aa ha en aa snakke fag med, og selvfolgelig andre ting ogsaa. Vi laget noen supre planer i gaar, saa dette blir bra. Paa fredag skal hun og mannen ta meg out clubbing. Gleder meg til aa se hvor man gaar ut i Kathmandu og hva man gaar med.
Det var saann cirka det tror jeg. Naa skal jeg gaa og finne ut hva jeg skal gjoere idag. Skulle moete tolken min om en halv time, men hun ringte nettopp og sa at hun ikke kom noen vei. Men som de sier i Nepal: Ke garne? (What to do?) Man kommer lengst hvis man tar det som det kommer...
- streik i kollektiv trafikken skaper mangel paa tolk. Ingen kommer noen steder som de ikke kan gaa hvis de ikke har sin egen bil(eller ta taxi, men det er en luksus for de faerreste). Tolken min kommer seg ingen vei og jeg venter i spenning hver morgen paa om hun kommer i dag. Litt vanskelig aa lage en plan for dagen nar man ikke vet hva den bringer... Grunnen til steiken er at bensinprisen naa er 120 rupi per liter (ca 12 kroner, en over gjennomsnitt maanedsloenn er 20000 rupi, 2000 kroner) og de vil sette opp prisen paa transport, men folk har ikke raad til det
- to maaneder etter valget staar Nepal fortsatt uten en regjering. Ingen klarer aa bli enig om noen ting og absolutt ingenting skjer politisk utenom at alle sier at naa har de begynt a snakke.
- det er demonstrasjoner for et eller annet hver dag og politiet rykker mannsterke ut i gaten. Det er merkelig naar man ikke blir betrygget av aa se politi, men heller snur og gaar en annen vei.
- jeg har en venn! Pranita har endelig blitt gerdig med 2000 familibesoek hun skulle gjennom og det er topp. Utrolig digg aa ha en aa snakke fag med, og selvfolgelig andre ting ogsaa. Vi laget noen supre planer i gaar, saa dette blir bra. Paa fredag skal hun og mannen ta meg out clubbing. Gleder meg til aa se hvor man gaar ut i Kathmandu og hva man gaar med.
Det var saann cirka det tror jeg. Naa skal jeg gaa og finne ut hva jeg skal gjoere idag. Skulle moete tolken min om en halv time, men hun ringte nettopp og sa at hun ikke kom noen vei. Men som de sier i Nepal: Ke garne? (What to do?) Man kommer lengst hvis man tar det som det kommer...
fredag 20. juni 2008
Aa kjaempe for sin sak
"I can't stay long, I have a demonstration" sa hun. Tolken min. 24 aar, fra Tibet. Snakkesalig og fantastisk. "I am little bit afraid. After the last demonstration, I couldn't get out of bed for three days, the police hit me so hard". Jeg fikk en utrolig respekt for henne naar hun gikk, hun sa det var aldri et spoersmaal om aa la vaere.
Jeg lurer paa hvordan det er aa brenne saa mye for en sak at slag med en bambusstav og spark fram ilitaerstoevler er noe man tar i mot. Egentlig haaper jeg at jeg aldri trenger aa finne ut av det.....
Jeg lurer paa hvordan det er aa brenne saa mye for en sak at slag med en bambusstav og spark fram ilitaerstoevler er noe man tar i mot. Egentlig haaper jeg at jeg aldri trenger aa finne ut av det.....
onsdag 18. juni 2008
Hverdag i Kathmandu
Maa innroemme at det ikke skjer de store tingene i Kathmandu for tiden. Jeg har kommet i gang med jobbingen, men det gaar litt traatt naa i starten. I morgen skal jeg snakke med en tibetansk jente som forhaapentligvis skal vaere tolken min. I saa fall skal jeg gjoere mine foerste intervjuer i helgen. Det er eieren av hotellet jeg bor paa som har funnet henne for meg. Haaper bare hun snakker bra engelsk, blir litt pinlig hvis jeg maa si hun ikke er god nok. Hun er vanligvis laerer og sa hun kunne gjoere dette som en deltidsjobb, da gikk det opp for meg at jeg skal faa min foerste ansatte.
Det er et fantastisk spennende omraade jeg jobber i. Bazaaren er en gate som gaar diagonalt gjennom den historiske byen og starter paa plassen utenfor palasset. Noen av de aller eldste husene i Kathmandu ligger paa denne gaten (det er en 1500 aar gammel handelsrute mellom India og Tibet), men man vil heller ha det som er moderne, og fantastiske gamle mur og trehus staar bare og faller fra hverandre. I stedet bygger man hoye betonghus som kanskje kan anses som moderne, men som hverken er fine eller spesielt funksjonelle i dette klimaet. I gater som er fire meter brede bygges det 8-10 etasjers hoye hus, og det kommer saa godt som ingen dagslys ned i gatene (eller luft for den del). Det som er positivt er at det tydeligvis er et populaert omraade aa bygge i og at det er baade vilje og penger til aa investere. Problemet er bare at det ikke egentlig finnes noen plan for utviklingen av omraadet. Var og besoekte ’department for building and urban palnning’, og de var fantastisk behjelpelige. Jeg faar bl.a. tilgang til satelittfotos som kun er til internt bruk. I tillegg skal de oversette bygningsreglementet fra Nepali til engelsk for meg.Tviler litt paa at det ville skjedd hjemme, men saa har jeg heller aldri proevd.
Ellers er det streik, eller problemer med fyllingen eller noe som gjoer at bosset ikke blir plukket opp i den historiske byen. Kombiner det med oppimot tredve grader midt paa dagen og jevnlige regnskyll og du faar en fantastisk aroma. Haaper virkelig de snart faar ordnet det, for det er et ganske stort problem i bazaren. Butikkeierne kaster bosset ut i gaten og der blir det liggende. Synes litt synd paa de har butikk rett med siden av en haug. Men heldigvis er byn full av heldige kuer som gjoer en god jobb i aa spise bosset.
Ting har blitt litt en vane: jeg sover litt for lenge, jobber mindre enn jeg burde, tilbringer litt for mye tid paa kafe, spiser god mat (allerede litt lei av aa spise paa restaurant), leser masse boeker, bruker masse penger paa boeker og lurer paa hvor alle de andre turistene egentlig er. Det er ikke saa mange turister her generelt og omtrent alle kommer i et par. Klarer ikke helt aa faa meg selv til aa hoppe over et par som sitter paa nabobordet paa en restaurant og spoerre om vi skal vaere venner. Men av de jeg har moett er det ikke saerlig mange som jeg hadde spesielt lyst aa snakke med igjen, saa det gaar helt greit. Regner med det ordner seg, alle paastaar jo at det er naar man reiser alene man moeter mennesker.
Det er litt vanskelig med de lokale, det er ganske mange som kommer bort paa gaten og begynner og snakke. Noen ganger er det bare en hyggelig litt merkelig mann fra Tibet som saa deg og bare maatte i velkommen til Tibet, andre ganger tar jeg meg selv i aa fortelle at ’ja, jeg er gift’. Har tilsynelatende vaert gift i et aar, men har ingen barn enda selv om det tar jo bare ni maaneder. Faar uttallige tilbud om magic mushrooms, marihuana eller hasj, kan ikke helt forståaa hvorfor siden jeg er saan cirka den turisten som ser mest straight ut i hele byn. I alle fall i aldersgruppen 20-40.
Jeg savner broed. Jeg kan bare ikke forstaa hvorfor resten av verden paa doed og liv skal lage soet loff naar man kan lage spleisebroed. Man kan faa alt av mat i Thamel (bydelen min) fra indisk til thai til italiensk, nepalsk, tibet, vegetar, oekologisk eller europeisk (hva det naa er). Det er masse godt, og masse langt under middels. Har funnet en restaurant som er har super mat og lokaler. Og i tillegg har de god kaffe!
Livet er bra, og jeg kan se frem mot at monsoonen snart begynner for fullt. Jippi!
Det er et fantastisk spennende omraade jeg jobber i. Bazaaren er en gate som gaar diagonalt gjennom den historiske byen og starter paa plassen utenfor palasset. Noen av de aller eldste husene i Kathmandu ligger paa denne gaten (det er en 1500 aar gammel handelsrute mellom India og Tibet), men man vil heller ha det som er moderne, og fantastiske gamle mur og trehus staar bare og faller fra hverandre. I stedet bygger man hoye betonghus som kanskje kan anses som moderne, men som hverken er fine eller spesielt funksjonelle i dette klimaet. I gater som er fire meter brede bygges det 8-10 etasjers hoye hus, og det kommer saa godt som ingen dagslys ned i gatene (eller luft for den del). Det som er positivt er at det tydeligvis er et populaert omraade aa bygge i og at det er baade vilje og penger til aa investere. Problemet er bare at det ikke egentlig finnes noen plan for utviklingen av omraadet. Var og besoekte ’department for building and urban palnning’, og de var fantastisk behjelpelige. Jeg faar bl.a. tilgang til satelittfotos som kun er til internt bruk. I tillegg skal de oversette bygningsreglementet fra Nepali til engelsk for meg.Tviler litt paa at det ville skjedd hjemme, men saa har jeg heller aldri proevd.
Ellers er det streik, eller problemer med fyllingen eller noe som gjoer at bosset ikke blir plukket opp i den historiske byen. Kombiner det med oppimot tredve grader midt paa dagen og jevnlige regnskyll og du faar en fantastisk aroma. Haaper virkelig de snart faar ordnet det, for det er et ganske stort problem i bazaren. Butikkeierne kaster bosset ut i gaten og der blir det liggende. Synes litt synd paa de har butikk rett med siden av en haug. Men heldigvis er byn full av heldige kuer som gjoer en god jobb i aa spise bosset.
Ting har blitt litt en vane: jeg sover litt for lenge, jobber mindre enn jeg burde, tilbringer litt for mye tid paa kafe, spiser god mat (allerede litt lei av aa spise paa restaurant), leser masse boeker, bruker masse penger paa boeker og lurer paa hvor alle de andre turistene egentlig er. Det er ikke saa mange turister her generelt og omtrent alle kommer i et par. Klarer ikke helt aa faa meg selv til aa hoppe over et par som sitter paa nabobordet paa en restaurant og spoerre om vi skal vaere venner. Men av de jeg har moett er det ikke saerlig mange som jeg hadde spesielt lyst aa snakke med igjen, saa det gaar helt greit. Regner med det ordner seg, alle paastaar jo at det er naar man reiser alene man moeter mennesker.
Det er litt vanskelig med de lokale, det er ganske mange som kommer bort paa gaten og begynner og snakke. Noen ganger er det bare en hyggelig litt merkelig mann fra Tibet som saa deg og bare maatte i velkommen til Tibet, andre ganger tar jeg meg selv i aa fortelle at ’ja, jeg er gift’. Har tilsynelatende vaert gift i et aar, men har ingen barn enda selv om det tar jo bare ni maaneder. Faar uttallige tilbud om magic mushrooms, marihuana eller hasj, kan ikke helt forståaa hvorfor siden jeg er saan cirka den turisten som ser mest straight ut i hele byn. I alle fall i aldersgruppen 20-40.
Jeg savner broed. Jeg kan bare ikke forstaa hvorfor resten av verden paa doed og liv skal lage soet loff naar man kan lage spleisebroed. Man kan faa alt av mat i Thamel (bydelen min) fra indisk til thai til italiensk, nepalsk, tibet, vegetar, oekologisk eller europeisk (hva det naa er). Det er masse godt, og masse langt under middels. Har funnet en restaurant som er har super mat og lokaler. Og i tillegg har de god kaffe!
Livet er bra, og jeg kan se frem mot at monsoonen snart begynner for fullt. Jippi!
torsdag 12. juni 2008
Nesten en av gjengen og eksos
I gaa gikk jeg helt fra hotellet, til supermarkedet og tilbake uten at noen proevde aa selge meg noe! Jeg tar det som et tegn paa at jeg har vaert her lenge nok til at de kjenner meg igjen. YEY. Jeg er veldig fascinert av de andre turistene. Jeg har aldri foelt meg saa mainstream i hele mitt liv og foeler meg veldig utenfor som hverken har dreads, posebukser eller piercinger. Jeg matcher de lokale mye bedre enn de andre hvite naar det gjelder antrekk, jeg skjoenner ingenting.
Jeg liker aa gaa, og naar man kan gaa til et sted, gidder jeg ikke ta taxi. Jeg sparer pengene og slipper aa prute (noe jeg er skikkelig daarlig paa og som jeg hater). Gikk til Patan en av dagene, og det var egentlig en ganske fin tur, men jeg er sikker paa at jeg pustet inn mer eksos paa en time enn jeg gjorde paa tre aar i Koebenhavn. Er veldig glad jeg har med meg en astmaspray, den er allerede flittig brukt. Saa da boer man kanskje ta taxi i stedet for...
Saa min foereste Tibet-demonstrasjon i gaar. Gjorde som jeg har faatt beskjed om og gikk i motsatt retning, men det kom kjoerende mange politi-varebiler fulle av arresterte demonstranter forbi meg. Og i gaarkveld var Thamel (min bydel) full i politi. Holder lav profil i naerheten av dem, alle baerer paa bambus stokker. Saa en politimann slaa en mann fordi sykkelen hans stod i veien. Saa det er litt andre tilstander her (selv om politiet hjemme ikke bare faar skryt)
Naa har jeg begynt og jobbe, og det foeles bra. Gleder meg til aa se hva det blir til, maa bare vaere disiplinert og jobbe naar jeg skal. Regner med det ikke alltid blir like lett.
Jeg liker aa gaa, og naar man kan gaa til et sted, gidder jeg ikke ta taxi. Jeg sparer pengene og slipper aa prute (noe jeg er skikkelig daarlig paa og som jeg hater). Gikk til Patan en av dagene, og det var egentlig en ganske fin tur, men jeg er sikker paa at jeg pustet inn mer eksos paa en time enn jeg gjorde paa tre aar i Koebenhavn. Er veldig glad jeg har med meg en astmaspray, den er allerede flittig brukt. Saa da boer man kanskje ta taxi i stedet for...
Saa min foereste Tibet-demonstrasjon i gaar. Gjorde som jeg har faatt beskjed om og gikk i motsatt retning, men det kom kjoerende mange politi-varebiler fulle av arresterte demonstranter forbi meg. Og i gaarkveld var Thamel (min bydel) full i politi. Holder lav profil i naerheten av dem, alle baerer paa bambus stokker. Saa en politimann slaa en mann fordi sykkelen hans stod i veien. Saa det er litt andre tilstander her (selv om politiet hjemme ikke bare faar skryt)
Naa har jeg begynt og jobbe, og det foeles bra. Gleder meg til aa se hva det blir til, maa bare vaere disiplinert og jobbe naar jeg skal. Regner med det ikke alltid blir like lett.
søndag 8. juni 2008
Lost in transaltion....og regn
Jeg maa inroemme at jeg foeler meg litt lost i Kathmandu. Naar jeg foerst blir kjent med den regner jeg med det blir veldig bra, men paa det naavaerende tidspunkt er det hele rimelig stort og uoverskuelig. Klarer ikke helt se for meg hvordan jeg skal faa til dette her, men faar haape det ordner seg naar jeg foerst kommer i gang. Gir meg selv et par dager til som turist og saa er det action. Det er litt slitsomt naar man foeler at alle man moeter skal lure en og tjene penger paa en. Men det er vel ikke noe som er unikt for Kathmandu.
Har funnet flere veldig koselige restauranter og kafeer og de har baade cafe latte og tradloest internett, saa dette kan jo ikke bli annet enn bra. I tillegg er det masse gode bokhandler og saa utrolig mye fint stoff! Skal jobbe i stoff-delen av basaren, saa jeg satser paa aa bli god venn med en som segler billig stoff og faa sydd meg noen fine klaer.
Bor i Thamel som er turist distriktet, men det er faktisk overraskende faa utlendinger her. Det er litt utenfor sesongen. De kommer i tre kategorier: turister, langtids-backpackere (alle har vaert i india foer de kommer hit og minst en i hver gjeng har dreads) og saa er det de som skal vaere her lenge. Det er visstnok mange som jobber frivillig paa skoler og barnehjem. Man ser ganske godt hvem som er hvem og det finnes en lokal variant av 'afrika-bunaden' som gaar igjen.
Det regner, masse... Vet at det er regntid, men det har hittil ikke slaatt feil, jeg er ute og gaar hver gang det begynner aa regne. Men har en fin paraply og det er en internett-kafe paa hvert hjoerne. Saa det er en av mine 'vente-paa-at-regnet-slutter' aktiviteter. Det er rimelig lummert her, saa det er fatisk litt deilig naar det regner og blir litt kjoeligere.
Moette noen soete jenter den foerste kvelden som jeg spiste middag med, og jeg regner med at det ikke blir saa stort problem aa moete mennesker. Men jeg gleder meg litt til Pranita (i klassen min) kommer hit. Blir bra aa ha en nepalsk venn!
Skal legge ut noen bilder en dag snart, masse fine motiver her.
Har funnet flere veldig koselige restauranter og kafeer og de har baade cafe latte og tradloest internett, saa dette kan jo ikke bli annet enn bra. I tillegg er det masse gode bokhandler og saa utrolig mye fint stoff! Skal jobbe i stoff-delen av basaren, saa jeg satser paa aa bli god venn med en som segler billig stoff og faa sydd meg noen fine klaer.
Bor i Thamel som er turist distriktet, men det er faktisk overraskende faa utlendinger her. Det er litt utenfor sesongen. De kommer i tre kategorier: turister, langtids-backpackere (alle har vaert i india foer de kommer hit og minst en i hver gjeng har dreads) og saa er det de som skal vaere her lenge. Det er visstnok mange som jobber frivillig paa skoler og barnehjem. Man ser ganske godt hvem som er hvem og det finnes en lokal variant av 'afrika-bunaden' som gaar igjen.
Det regner, masse... Vet at det er regntid, men det har hittil ikke slaatt feil, jeg er ute og gaar hver gang det begynner aa regne. Men har en fin paraply og det er en internett-kafe paa hvert hjoerne. Saa det er en av mine 'vente-paa-at-regnet-slutter' aktiviteter. Det er rimelig lummert her, saa det er fatisk litt deilig naar det regner og blir litt kjoeligere.
Moette noen soete jenter den foerste kvelden som jeg spiste middag med, og jeg regner med at det ikke blir saa stort problem aa moete mennesker. Men jeg gleder meg litt til Pranita (i klassen min) kommer hit. Blir bra aa ha en nepalsk venn!
Skal legge ut noen bilder en dag snart, masse fine motiver her.
torsdag 5. juni 2008
Ørestaden go home
Reisen som skulle vare 20 timer ble plutselig forlenget med et døgn, og nå sitter jeg i Qatar, en blanding av sandkasse og byggeplass. Hvis noen trodde Ørestaden maglet overordnet helhet har de ikke vært her...
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
