- boss problemene er over, gatene ryddet og lukten nesten borte. Men heldigvis kommer det nytt boss hver dag som det av og til tar litt tid aa rydde bort. Kuene surmuler paa grunn av mangel pa snacks, men ellers er de fleste fornoyd.
- streik i kollektiv trafikken skaper mangel paa tolk. Ingen kommer noen steder som de ikke kan gaa hvis de ikke har sin egen bil(eller ta taxi, men det er en luksus for de faerreste). Tolken min kommer seg ingen vei og jeg venter i spenning hver morgen paa om hun kommer i dag. Litt vanskelig aa lage en plan for dagen nar man ikke vet hva den bringer... Grunnen til steiken er at bensinprisen naa er 120 rupi per liter (ca 12 kroner, en over gjennomsnitt maanedsloenn er 20000 rupi, 2000 kroner) og de vil sette opp prisen paa transport, men folk har ikke raad til det
- to maaneder etter valget staar Nepal fortsatt uten en regjering. Ingen klarer aa bli enig om noen ting og absolutt ingenting skjer politisk utenom at alle sier at naa har de begynt a snakke.
- det er demonstrasjoner for et eller annet hver dag og politiet rykker mannsterke ut i gaten. Det er merkelig naar man ikke blir betrygget av aa se politi, men heller snur og gaar en annen vei.
- jeg har en venn! Pranita har endelig blitt gerdig med 2000 familibesoek hun skulle gjennom og det er topp. Utrolig digg aa ha en aa snakke fag med, og selvfolgelig andre ting ogsaa. Vi laget noen supre planer i gaar, saa dette blir bra. Paa fredag skal hun og mannen ta meg out clubbing. Gleder meg til aa se hvor man gaar ut i Kathmandu og hva man gaar med.
Det var saann cirka det tror jeg. Naa skal jeg gaa og finne ut hva jeg skal gjoere idag. Skulle moete tolken min om en halv time, men hun ringte nettopp og sa at hun ikke kom noen vei. Men som de sier i Nepal: Ke garne? (What to do?) Man kommer lengst hvis man tar det som det kommer...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar