Maa innroemme at det ikke skjer de store tingene i Kathmandu for tiden. Jeg har kommet i gang med jobbingen, men det gaar litt traatt naa i starten. I morgen skal jeg snakke med en tibetansk jente som forhaapentligvis skal vaere tolken min. I saa fall skal jeg gjoere mine foerste intervjuer i helgen. Det er eieren av hotellet jeg bor paa som har funnet henne for meg. Haaper bare hun snakker bra engelsk, blir litt pinlig hvis jeg maa si hun ikke er god nok. Hun er vanligvis laerer og sa hun kunne gjoere dette som en deltidsjobb, da gikk det opp for meg at jeg skal faa min foerste ansatte.
Det er et fantastisk spennende omraade jeg jobber i. Bazaaren er en gate som gaar diagonalt gjennom den historiske byen og starter paa plassen utenfor palasset. Noen av de aller eldste husene i Kathmandu ligger paa denne gaten (det er en 1500 aar gammel handelsrute mellom India og Tibet), men man vil heller ha det som er moderne, og fantastiske gamle mur og trehus staar bare og faller fra hverandre. I stedet bygger man hoye betonghus som kanskje kan anses som moderne, men som hverken er fine eller spesielt funksjonelle i dette klimaet. I gater som er fire meter brede bygges det 8-10 etasjers hoye hus, og det kommer saa godt som ingen dagslys ned i gatene (eller luft for den del). Det som er positivt er at det tydeligvis er et populaert omraade aa bygge i og at det er baade vilje og penger til aa investere. Problemet er bare at det ikke egentlig finnes noen plan for utviklingen av omraadet. Var og besoekte ’department for building and urban palnning’, og de var fantastisk behjelpelige. Jeg faar bl.a. tilgang til satelittfotos som kun er til internt bruk. I tillegg skal de oversette bygningsreglementet fra Nepali til engelsk for meg.Tviler litt paa at det ville skjedd hjemme, men saa har jeg heller aldri proevd.
Ellers er det streik, eller problemer med fyllingen eller noe som gjoer at bosset ikke blir plukket opp i den historiske byen. Kombiner det med oppimot tredve grader midt paa dagen og jevnlige regnskyll og du faar en fantastisk aroma. Haaper virkelig de snart faar ordnet det, for det er et ganske stort problem i bazaren. Butikkeierne kaster bosset ut i gaten og der blir det liggende. Synes litt synd paa de har butikk rett med siden av en haug. Men heldigvis er byn full av heldige kuer som gjoer en god jobb i aa spise bosset.
Ting har blitt litt en vane: jeg sover litt for lenge, jobber mindre enn jeg burde, tilbringer litt for mye tid paa kafe, spiser god mat (allerede litt lei av aa spise paa restaurant), leser masse boeker, bruker masse penger paa boeker og lurer paa hvor alle de andre turistene egentlig er. Det er ikke saa mange turister her generelt og omtrent alle kommer i et par. Klarer ikke helt aa faa meg selv til aa hoppe over et par som sitter paa nabobordet paa en restaurant og spoerre om vi skal vaere venner. Men av de jeg har moett er det ikke saerlig mange som jeg hadde spesielt lyst aa snakke med igjen, saa det gaar helt greit. Regner med det ordner seg, alle paastaar jo at det er naar man reiser alene man moeter mennesker.
Det er litt vanskelig med de lokale, det er ganske mange som kommer bort paa gaten og begynner og snakke. Noen ganger er det bare en hyggelig litt merkelig mann fra Tibet som saa deg og bare maatte i velkommen til Tibet, andre ganger tar jeg meg selv i aa fortelle at ’ja, jeg er gift’. Har tilsynelatende vaert gift i et aar, men har ingen barn enda selv om det tar jo bare ni maaneder. Faar uttallige tilbud om magic mushrooms, marihuana eller hasj, kan ikke helt forståaa hvorfor siden jeg er saan cirka den turisten som ser mest straight ut i hele byn. I alle fall i aldersgruppen 20-40.
Jeg savner broed. Jeg kan bare ikke forstaa hvorfor resten av verden paa doed og liv skal lage soet loff naar man kan lage spleisebroed. Man kan faa alt av mat i Thamel (bydelen min) fra indisk til thai til italiensk, nepalsk, tibet, vegetar, oekologisk eller europeisk (hva det naa er). Det er masse godt, og masse langt under middels. Har funnet en restaurant som er har super mat og lokaler. Og i tillegg har de god kaffe!
Livet er bra, og jeg kan se frem mot at monsoonen snart begynner for fullt. Jippi!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)

2 kommentarer:
Kort oppsummert:
Vond lukt.
Lei av maten.
Innbilt ekteskap.
Ingen venner.
Bra du holder motet oppe, Linn! Stemningen i innlegget var jo meget positiv.
Jeg har trua på at dreads og raddisbukser er veien å gå for deg, slik vil du også finne deg selv og få mange venner. Lykke til med forvandlingen.
Legg inn en kommentar