Den siste uken har gaatt utrolig fort, faktisk de siste to. Naa begynner jeg nesten bli litt nervoes for hva jeg faar gjort foer jeg reiser hjem. Paa den ene siden er det kort tid, men paa den andre siden begynner jeg aa glede meg litt til aa bli ferdig. Selv om det er spennende og nytt og kathmandu er en fantastisk by, er skole naa en gang skole. Og det er merkelig aa ikke faa mine vante to maaneder i Bergen i aar. Sommeren blir ikke den samme uten en stor mengde aldrene bergensere. Men jeg faar i det minste min daglige dose regn. En stund trodde jeg regntiden var over, men det var bare tull.
Min nye venn har introdusert meg til flere familier som jeg intervjuer. Noekkelen til alt er aa bli introdusert, og naa staar intervjuene i koe. Til tider foeles det som jeg ikke laerer saa mye av intervjuene, men det er paa bedringens vei. Naar man studerer endringer og folk sier; 'ting er saan som det alltid har vaert og i morgen kommer det til aa vaere det samme', er det litt begrenset hva man kan trekke fra det. Men det er heldgvis noen som reflekterer litt mer. Noen av intervjuene er bare goy og ender opp med at vi generelt snakker om tingenes tilastand mer enn det vi egentlig 'skal' snakke om.
Jeg er kjempefascinert av Nepal naa: historie, politikk, menneskene (folkegrupper og kaster), den oekonomiske utvilkingen etc. Det er helt utrolig hvor skjevt pengene er fordelt. Kathmandu har masse penger og resten av landet ingen. Man kan ikke sammenligne de to. Leser masse om historie og samfunnsutvikling og det er ganske engasjerende.
Naar folk spoer hvordan ting er i Norge blir jeg nesten litt flau innimellom. Alt fra gratis utdannelse og studielaan til 'er det sant at de gamle blir puttet i egne hus?'
Velferdsstat skal ikke undervurderes, men folk blir ogsaa sjokkert naar de hoerer hva man betaler i skatt.
Naar man moeter folk paa den rette maate (gjennom noen andre) er de fantastisk soete, og gjestfrie. Folk gir meg gaver og mat naar jeg intervjuer dem, og jeg foeler meg mer som en gjest enn som en som gjoer skolearbeid.
Har blitt gode venner med den ene familien og var paa lunsj der i gaarfor aa moete datteren. Har faat klar beskjed om at neste gang jeg kommer til Nepal skal jeg ikke bo paa hotell, de holder jo paa aa bygge hus saa jeg skal selvfoelgelig bo hos dem. Soennen hentet meg paa motorsykkel, kan ikke si jeg foelte meg helt trygg. Trafikken her er ganske crazy, men det ser ut som om de vet hva de gjoer.
Eller har jeg faatt en ny, stor respekt for eldre mennesker i Kathmandu;
- Lahmos mor paa 65 (en liten tibetansk dame uten tenner i overkjeven ifoert tibetansk folkedrakt og rosa tennissokker) hadde en fantastisk oppvisning paa hvordan hun sloss med politiet under en demonstrasjon forrige uke foer hun endte i varetekt.
- Min nye venn, Bhai Raja Bajracharya, holder paa aa bygge seg et nytt hus, han leier ut de underste etasjene, men beholder penthousen til seg selv. Det er sjette og syv
ende etasje i et hus uten heis med bratte trapper. Jeg ble sliten av aa gaa opp og dette er en mann paa 70, han ser tydeligvis lyst paa sin fremtidige helse
Har nesten ikke faatt gjort noe av de 'ikke-faglige'tingene jeg hadde tenkt aa gjoere. Utsatte trekkingen til jeg begynte aa faa daarlig tid og det er for mye vann til rafting og kajakk. Eneste man kan gjoere er aa komme tilbake noe jeg hele tiden blir spurt naar kommer til aa skje. Det var akkurat det samme i Tanzania. Jeg vet jeg kommer tilbake, men er det vanlig aa planlegge neset besoek foer man er ferdig med det naarvaerende?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar